Min vei til blank bil – Bergeblogg
Hjem Om Bergeblogg Kontakt

tema på bergeblogg.no

min bil
kjørt
teknikk
bilmøtet

Jeg heter Lidvar Berge, og er tidligere biljournalist og redaktør. Nå står jeg fram som blåhvitblogger. Her vil jeg dele mine personlige fortellinger om bil, i fire kategorier.

«Om blåhvitblogg» inneholder historier om mitt forhold til bil og skriving:
Om å bli bilskribent
Om å takke nei, del 1
Om å takke nei, del 2

Min begrunnelse for prosjektet:
Hvorfor BMW?
Hvorfor blåhvitblogg?

Et visuelt tilbakeblikk fra tiden som biljournalist finner du i
Mimrekarusellen

Blåhvitblogg satser på ukentlige oppdateringer. Følg meg på Facebook for å bli varslet om nye innlegg!


Personvern og cookies

© 2019 Bergeblogg

Utviklet av Finurlig

Min vei til blank bil

Publisert: 6. november 2016 Tema: Teknikk

Trondheim, 1999: Sølvburken lærte meg mye – blant annet totrinns lakkbehanling.

Bilpuss. På sitt mest avanserte heter det vist «detaling». Og det sier vel en hel del – at en kanskje bruker mye tid på nettopp detaljer. For min del handler det derimot om mest mulig hverdagsglede med minst mulig innsats.

Å være petimeter, kan det vel også kalles, når detaljene suger så mye fokus at gangsynet svikter, og det ender i det smålige. Mange er nok forskånet for den slags, men for min del må jeg innrømme at det er en del av min personlighet jeg har kjent litt på, og egentlig er litt redd. Jeg hadde en episode da Lotusen var ny som jeg husker med gru: Behandlig med Swisswax, bilgnukk to dager i strekk …

Til da hadde jeg hatt et veldig effektivt bilpleieregime, synes jeg selv i alle fall. De to sølvburkene jeg til da hadde hatt (en Volvo 360 og en Opel Combo) ble vasket grundig bare to ganger i året, samtidig med dekkskift. Da tok jeg også en totrinns lakkbehandlig. Hele operasjonen, inkludert hjulskift, tok fire timer. Og da holdt burkene seg noenlunde reine og blanke det halve året det gikk til neste behandling, med bare lettvintvask innimellom (i hovedsak innsåping og spyling med høytrykk).

Min første Sonax-suksess: Den rene hardvoksen holdt sølvburken blank – helt til neste hjulskift.
Dobbeltbehandling var nøkkelen til suksess: Først rens (polering), så forsegling. Men det fungerte ikke like bra med voks på voks.

Når jeg etter hvert har beveget meg mot nyere og dyrere biler, og også farger som svart og rød, har det gitt nye krav og utfordringer. En annen utfordring har vært å finne gode erstatninger for de gammeldagse polerings- og hardvoksproduktene.

I sølvburkperioden begynte jeg nemlig å sverge til Sonax. Røde og hvite metallbokser var det den gang, trolig med så heftige løsemidler at det er forbudt å selge nå. Men kombinasjonen av et rent poleringsmiddel etterfulgt av en ren hardvoks, viste seg altså å være veldig effektiv i praksis: Enkel påføring, og et resultat som varte – lenge.

Metallboksene ble avløst av grå plastemballasje med blå topp og bunn, nummerert 1, 2, og 3 alt etter poleringsgrad (disse er fortsatt å få kjøpt). Problemet var derimot at alle produktene inneholdt voks, og voks på voks er trolig ikke gunstig for langtidseffekten. Jeg brukte nemlig en polering/voks (2) som lakkrens, og den rene hardvoksen (1) som forsegling. Jeg opplevde i alle fall ingen forbedring i forhold til de gamle stinkbombene, heller det motsatte, selv om markedsavdelingen etter hvert pyntet de nye boksene med aldri så mye «Nano», og serien fikk navnet «Extreme».

Et slags gjennombrudd kom da jeg på en tysklandstur tilfeldigvis oppdaget den nye premiumserien til Sonax hos Autoteile Unger. Jeg var litt skeptisk, for det luktet litt «premiumfelle»: En stor fin boks, med kluter og det hele, til stiv pris (50 Euro). Men skitt au, tenkte jeg da. Sammenlignet med det som blir solgt som premium i Norge (for eksempel Swisswax ), er det jo egentlig billig.

Dette ble prøvd ut med Mondeoen som testobjekt. Selv om påføringen var litt mer dillete (forseglingen krever godt lys og høy presisjon), var jeg, etter en lang vintersesong, overbevist: Nå var varigheten minst like god som i sølvburkdagene.

Sonax Premium Class: Etter første utprøving har det vært fast hamstring av slike godsaker når jeg er i Tyskland.
En klut til hvert bruk. Polishen er drøy, den kan brukes til flere behanlinger. Forseglingen holder derimot bare akkurat.
En klut til hvert bruk. Polishen er drøy, den kan brukes til flere behanlinger. Forseglingen holder derimot bare akkurat.

På grunn av dårlig tilgjengelighet (jeg har ikke funnet Sonax premium i butikk eller på nett i Norge), fikk jeg også prøvd ut en alternativ behandling – med godt hell. Polishen i premiumserien er nemlig mye drøyere enn lakkforseglingen, så av den rene poleringen hadde jeg rester til en ekstra-behandling. Og den fungerer fint sammen med den tradisjonelle hardvoksen i Extreme-serien. Dette gav næring til spekuleringen på voks på voks-problematikken jeg opplevde med Extreme 2 + 1.

Hvor mye bedre premiumbehandlingen egentlig er i forhold til den langt billigere kombinasjonen premium polish + extreme hardvoks, blir selvsagt subjektiv synsing. Men spesielt på en såpass ny lakk som BMW’en hadde da jeg overtok den (bilen var et halvt år og hadde gått 6000 km), virker det som om premium forsegling holder enda bedre.

For nå står fasiten omtrent og skinner i oppkjørselen . Jeg behandlet 320d’en med Sonax Premium da jeg overtok den i mars. Nå, ni måneder senere, holder behandlingen forbausende bra. Jeg har ikke overdrevet vaskingen, det skal sies. Grundig vask med såpe og vann har kanskje blitt gjort en gang i måneden, men innimellom det har jeg vært ganske flittig med høytrykkspyleren.

Jeg har ikke brukt avfetting hele denne perioden, men det har heller ikke vært nødvendig. Til og med etter sommerens mange asfaltarbeider og ditto sorte flekker langs sidene holdt det med en god bilshampo (jada, også den Sonax, innkjøpt i Tyskland).

Med dette har jeg funnet et bilpleieregime jeg trives godt med: Den grundige innsatsen med gode produkter legger grunnlag for lettvint hverdagsstell. Og hyppige småvask gir mye igjen i form av hverdagsglede.

Blank bil i oppkjørselen like etter en storpuss er en ting, men det gir nå bare en viss glede der og da. Det som betyr noe er mest mulig blank bil ved henting i barnehagen, foran kjøpesenteret, på ferja – eller på ferie nedover i Europa. Etter ni måneder med Sonax-behandlet, rød BMW er konklusjonen klar: Jeg har funnet min vei til blank bil.

Mars 2016: Nyshinet med Sonax Premium Class.
Danmark sommeren 2016.
Bilvask helt sør i Tyskland. Selvvask med høytrykk, selvsagt - men litt motvillig bruk av børste på de verste fluelikene ...
Resultatet etter å ha fanget fluer i nesten 2000 km: Meget bra!
Kjøpesenterparkering ved Bodensee. 400 km i regnvær siden forrige vask.
Kveldsstemining i tyske Legoland. Men kverk den fuglen!
Regnfull høst i Norge. Arnafjorden ved Vik.
Tilbake på samme verkstedgulv 9 måneder etter lakkbehandling, klar til å legge på vinterdekk.
Vannet perler fortsatt fint på panseret!
Side, foran. En uke siden forrige vask.
Side, bak. Men mye regn, det skal sies.
Lettstelt og hverdagsrein bil, også 9 måneder etter lakkforsegling. Jeg er imponert!
Gå til toppen av siden

Mer fra temaet Teknikk:

VÅRPUSS – UTEN PUSS! PIGG AV!

Relaterte artikler:

annonse ▼

annonser på bergeblogg.no