INDRE KVALITETER – Bergeblogg
Hjem Om Bergeblogg Kontakt

tema på bergeblogg.no

min bil
kjørt
teknikk
bilmøtet

Jeg heter Lidvar Berge, og er tidligere biljournalist og redaktør. Nå står jeg fram som blåhvitblogger. Her vil jeg dele mine personlige fortellinger om bil, i fire kategorier.

«Om blåhvitblogg» inneholder historier om mitt forhold til bil og skriving:
Om å bli bilskribent
Om å takke nei, del 1
Om å takke nei, del 2

Min begrunnelse for prosjektet:
Hvorfor BMW?
Hvorfor blåhvitblogg?

Et visuelt tilbakeblikk fra tiden som biljournalist finner du i
Mimrekarusellen

Blåhvitblogg satser på ukentlige oppdateringer. Følg meg på Facebook for å bli varslet om nye innlegg!


Personvern og cookies

© 2019 Bergeblogg

Utviklet av Finurlig

INDRE KVALITETER

Publisert: 21. mai 2017 Tema: Teknikk

BMW 320d xDrive
Hastverk er lastverk: Jeg la keramisk coating grytidlig en søndagsmorgen, før vi skulle på tur. Hvor lurt det var er jeg mer enn usikker på. Kanskje blir det bedre etter en grundig vask …

Årets vårpuss har vært preget av nød. Tidsnød. Utvendig shine, den første med poleringsmaskin, gikk jo ikke raskere enn planlagt, akkurat. Og siden tid er noe man ikke bare kan kjøpe mer av på butikken når man går tom, måtte det prioriteres, hardt og pragmatisk.

Så da jeg stod i verkstedhallen en sen lørdagskveld, med blank, men helt ubeskyttet lakk, begynte de gode rådene å stige i pris, for å si det sånn. Søndag kl. 09.00 var det avreise, og den første fotballturneringen til jentungen var det aldri noe alternativ å droppe …

Det var derfor ingen reell vurdering, valget tvang seg frem: Lakkforsegling, eller «coating», måtte på, ellers ville jo all innsatsen med poleringsmaskinen være så godt som bortkastet.

Grytidlig en søndagsmorgen står jeg derfor opp og legger et strøk med keramisk coating. Jeg vet veldig godt at dette er en møysommelig prosess, og hvor lurt det var må jeg nesten komme tilbake til etter en grundig vask, men det lover ikke helt bra overalt (se bildet). Uansett, den innvendige vårpussen måtte skyves på.

Sonax Premium Class
Lagret lengst, verdt å vente på? Lærpleiesettet har stått i garderobeskapet i nesten et år. Når jeg endelig fikk ånden over meg til å prøve det ut, er konklusjonen: Hvorfor i alle dager har jeg ikke gjort det før?

Igjen, må jeg innrømme. Lærpleiesettet jeg nå skal bruke for første gang ble nemlig innkjøpt i fjor sommer, hos Auto Teile Unger i Flensburg. Og så har det stått øverst i klesskapet i gangen i nesten et helt år, og bare ventet på at jeg har fått mannet meg opp til å forbarme meg over det.

Et snev av angst har kanskje vært inne i bildet her også. Det finnes jo et utall lærtyper, og det er viktig å bruke riktig produkt. Skrekken har vært å gyve på med noe som kanskje misfarger det påkostede læret med hvite kontrastsømmer. Nei, da er det bedre å vente litt …

For det er jo ingen fare for at læret ruster bort i løpet av vinteren, akkurat. Dessuten har mitt vanlige lettvintstell, med støvsuging, våtservietter for interiør og mikrofiberklut, holdt innvendig standard på et noenlunde levelig nivå, helt til nå.

Men det er nå en gang slik at læret tørker ut med tiden; det begynner å få «sittemerker», og i verste fall kan det sprekke opp. Det klassiske forvarselet er venstre sidestøtte å førersetet, spesielt på sportsseter. Den får jo gjennomgå hver gang noen skal inn og ut.

Sonax Premium Class interiør
Skumvask med skikkelig vaskekost.

Min F31 har hatt et bittelite sår her helt fra den første tiden med demokjøring. At det ikke er blitt noe særlig verre i løpet av det nå litt drøye året jeg har kjørt den er jo et godt tegn, men nå har jeg litt for lenge hatt på følelsen: Nå er det nok! Og er læret først begynt å sprekke opp, da er det i beste fall en mye større jobb å ta igjen og forsøke å redde stumpene.

Kontrollen på om det impulsinnkjøpte Sonax Premium Class lærpleiesettet var ok å bruke på mine seter, var i grunn latterlig enkel: Det kan brukes på alt glatt lær, og min Individual-utstyrte 3-serie har Merino-lær av mer enn ok kvalitet.

Påføringen var også slik som med de aller fleste slike produkter: Skumvask, avtørring og innsmøring med oppfriskende «fuktighetskrem». Et høydepunkt i dette settet var at det var komplett med påføringspad, mikrofiberklut, og en virkelig god vaskekost.

Og ja, den hvite vaskekluten avslører at det kommer noe møkk ut av læret, men ille var det slett ikke. Og tidsbruken? Med mitt utgangspunkt, at bilen ikke var nedgrodd i matrester og jord og sand fra barnehagen, var det overraskende fort gjort: Totaltiden var under timen.

Sonax Premium Class interiør
Spesielt rattet gjorde det godt å få vasket. Etter behandling både ser og føles rattet rent.

Når jeg ser på, og ikke minst kjenner på, resultatet, da tar jeg meg virkelig i et litt oppgitt sukk på egne vegne: Hvorfor har jeg ikke gjort dette før? Læret får tilbake sin naturlige friskhet, de begynnende småglassete sittemerkene i førersetet forsvant som dugg for maisola, så følelsen av å åpne døra og sette seg inn blir en helt annen.

Den følelsen forsterkes ved berøring. Læret, spesielt på rattet føles rent. Samme kveld innbiller jeg meg også at det er blitt mykere, med en naturlig friskhet, uten å klebe (det kan være en av fallgruvene med å bruke feil produkt til lærtypen, nemlig – men den vanligste tabben er nok å bruke lærpleie på kunstskinn).

Men også denne gangen var jeg litt bakpå rent tidsmessig. Det var godt utpå kvelden, med så lite lys at det var en utfordring å få tatt bildene du ser her. Spenningen var derfor til stede da jeg kom for å inspirerer i dagslys morgenen etter.

Visuelt var jobben helt topp – interiøret virket nybilaktig. Følelsen av å sette seg i førersetet og ta på rattet var derimot ikke helt som forventet, det virket litt glatt. Mot slutten av dagen virket det derimot helt ok igjen.

Sonax Premium Class interiør
Lærlotion er vel i praksis en fuktighetskrem for kuskinn. Det beste tegnet på at produktet passer til lærtypen er at det ikke blir klebrig etter behandling (– det jo litt ugreit i hverdagen). Kombinasjonen av Sonax Premium Class og Merinolæret til BMW var veldig bra.

Så nei, jeg er ikke skråsikker på at jeg har funnet det absolutt beste produktet til mine skinnseter. Det eneste jeg er helt sikker på, er at det ikke skal gå et helt år før neste behandling. En runde både vår og høst, tenker jeg, akkurat som den utvendige pussen og dekkskift, det må blir bra.

Erkjennelsen som siger på er nemlig at denne jobben er mist like viktig som blankpusset lakk. I alle fall om du er som meg, at du gjerne betaler litt ekstra for den gode følelsen det er å sette seg inn i et påkostet interiør – da er det også vel verdt den tidsinnvesteringen det krever å holde det vedlike.

Bortsett fra at jeg blåste tidsbudsjettet på poleringsjobben denne gangen, må jeg litt beskjemmet innrømme: Grunnen til at lærpleien ble utsatt så lenge, var den klassiske dørstokkmila …

Sjekk bildekarusellen for bilder før og etter behandling (trykk på bildet eller sveip sidelengs):

  Setepute før: Utgangspunktet var ikke ille, men litt blank etter over et år og totalt nesten 30 000 km.

Setepute etter: Den naturlige, matte finishen er tilbake!

Sidestøtte før: Begynnende sår – her må det gjøres noe …

Sidestøtte etter: Det lille såret er så godt som borte, bare ved å tilføre lærlotion.

Gå til toppen av siden

Mer fra temaet Teknikk:

VÅRPUSS – UTEN PUSS! PIGG AV!

Relaterte artikler:

annonse ▼

annonser på bergeblogg.no