SOM TO DRÅPER DIESEL? – Bergeblogg
Hjem Om Bergeblogg Kontakt

tema på bergeblogg.no

min bil
kjørt
teknikk
bilmøtet

Jeg heter Lidvar Berge, og er tidligere biljournalist og redaktør. Nå står jeg fram som blåhvitblogger. Her vil jeg dele mine personlige fortellinger om bil, i fire kategorier.

«Om blåhvitblogg» inneholder historier om mitt forhold til bil og skriving:
Om å bli bilskribent
Om å takke nei, del 1
Om å takke nei, del 2

Min begrunnelse for prosjektet:
Hvorfor BMW?
Hvorfor blåhvitblogg?

Et visuelt tilbakeblikk fra tiden som biljournalist finner du i
Mimrekarusellen

Blåhvitblogg satser på ukentlige oppdateringer. Følg meg på Facebook for å bli varslet om nye innlegg!


Personvern og cookies

© 2024 Bergeblogg

Utviklet av Finurlig

BMW F11 og G31 530d

SOM TO DRÅPER DIESEL?

Publisert: 2. september 2018 Tema: Bilmøtet

Til og med bekjente med brukbar interesse for bil har tatt feil: «Var du en tur til Førde i går, eller?», har jeg hørt mer enn én gang i løpet av det siste året, på dager der min bil ikke har vært ute av garasjen.

Det var nok Løseth’en. Det finnes selvsagt andre muligheter, men jeg vil vedde en god slump på at forvekslingen skyldes hans 530d.

Også når vi ser litt nærmere etter, er bilene forbausende like. Vi snakker om to mørkeblå 5-serie touringer som er «helt feil» for BMW-menigheten: Ikke sorte nyrer, og ikke shadow line. Standardunderstell, uten så mye som original M Sport-senk engang. Ikke komfortstoler, og til og med aluminiumslister i interiøret. Kanskje ble jeg litt påvirket av denne bilen da jeg skulle spekke opp min?

Odd Arild Løseth
Odd Arild Løseth har hatt sin 530d i tre år. Motoren er nok det han kommer til å savne mest den dagen han selger bilen.

Jeg kjenner nemlig både Odd Arild Løseth og bilen hans godt fra før. Han er sjef på sportsbutikken i Høyanger, og selv om han har vært i kategorien «latterlig sprek» i snart en mannsalder, er han så sympatisk at han av og til gidder å løpe de rolige langturene så sakte at selv jeg kan henge på.

Om jeg ikke husker helt feil, var Odd Arild også den første som fikk vite at jeg hadde skrevet kontrakt på min 530d. Jeg bare måtte en tur innom «Sport’n», og «tilfeldigvis» mumle det i forbifarten.

Helt siden den gang har vi snakket om at han «må nå få en tur med min bil». Litt stang ut rent praktisk har det vært, men kanskje har det også vært en slags gjensidig frykt i underbevisstheten et sted.

BMW 530d F11
I løpet av de tre årene Odd Arild har hatt 530d’en, har den ikke vært feilfri. Luftbelger bak og kompressor er skiftet (typisk problem), men også litt styr med fordelingskasse og drivaksler foran har det vært.

For min del kan jo et slikt møte avle tanker av typen «Ja, bilene er jo veldig like, de gjør akkurat samme jobben, men en 2011-modell F11 530d kunne jeg nå, i skrivende stund, fått for omtrent det utstyrspakka til min bil kostet …».

For hans del er problemet like innlysende: «Å prøve noe nytt, det kan fort bli dyrt …». Og selv om man er sterk i ånden og ikke lar seg friste til å tenke bilbytte: «Hva om det blir en stor nedtur å sette seg tilbake i egen bil?».

Men nå, omsider, tar vi altså sjansen. Vi setter av noen timer en lørdag til bilkjøring og bilprat. Vi begynner med en obligatorisk «kikke og sparke dekk på parkeringsplass»-seanse.

Forskjellen i blåfarger er tydelig når de står noenlunde nyvasket side ved side. Odd Arilds Imperial Blue er en klassisk, tidløs mørkblå metallic, mens min Mediterranean Blue er mye mer farge i. For min del var det selve poenget med å velge akkurat denne fargen til min G31.

BMW 530d G31 og F11
Felgfordelen er nesten udiskutabel, og F10/11 er rundere i snuten enn G30/31.

M Performance-felgene mine er vi skjønt enige om at utgjør en betydelig forskjell, og Air-Breather bak forhjulene på den nye 5-serien er nok det sikreste kjennemerke for sambygdinger som vil holde kontroll på om det meg eller Odd Arild som kommer.

Personlig så liker jeg G30-fronten best. Det er litt mer drag i den, og så liker jeg at panseret går helt fram. Hekken er jeg derimot ikke så sikker på, der har jeg alltid vært litt ambivalent til egen bil. Baklysene på F10 har en eleganse som G30 mangler, og som stasjonsvogn blir den nye 5-serien litt klumpete fra noen vinkler.

Likevel, når jeg ligger bak min egen bil ut av bygda og ut langs fjorden og får en sjelden anledning til å betrakte egen bil fra utsiden, må jeg innrømme: Så ille er den nå heller ikke …

BMW 530d G31 og F11
Også over hekken har F11 et rundere drag. Men kanskje er den også mer elegant enn min G31?

Til første stopp har jeg forberedt et spørsmål til Odd Arild av typen «Same shit, slighly new wrapping?», men jeg rekker ikke å formulere det før han utbryter: – Dæven, det var forskjell, ja!

Jeg vil ile til å presisere at vi ikke legger opp til noen direkte sammenligning her. Når F11’en nærmer seg 150 000 km på telleren, og min har kjørt knappe 22 000, vil det opplagt være «feige lag». Men med noen egne referanser fra sene F11’er som nybil, og Odd Arilds rikelige erfaring med egen bil, skal vi i fellesskap prøve å sette ord på det vi opplever.

– Den største forskjellen, helt umiddelbart, er styringen, mener Odd Arild. F11 har en litt sedat styrefølelse i lav fart, og akkurat som min gamle F31, trives den bedre i hastigheter over det som er tillatt i Norge.

BMW 530d xDrive G31
Svært like profiler. Og de ørsmå forskjellene i innvendig plass vil ikke være av betydning for særlig mange. Men på grunn av seteutforming og plassering av ISOFIX-fester, er G31 litt mer barnestolvennlig.

Min tolkning av dette er todelt: Ja, det er en betydelig forbedring i styrefølelsen etter generasjonsskiftet. Men en del av forklaringen er også den aktive styringen som min bil er utstyrt med. Det gir en mye mer direkte respons i lav fart, uten at det går ut over retningsstabiliteten i Autobahn-tempo.

– Dessuten er demperkomforten merkbar bedre i den nye, bemerker Odd Arild. 20-tommers felger med 30/35-profil gummi kan jo virke ekstremt, men det oppleves slett ikke slik på veien: – Komforten er jo som om den skulle hatt 16-tommers hjul og ballongdekk!, er hans kommentar til det.

Akkurat når det gjelder dempere og foringer, er det nok naturlig å avskrive noe på 150k-kontoen. Men selv med en subjektiv filtrering slik jeg beskriver her, kommer jeg til at generasjonsskiftet også har gitt merkbare fremskritt.

BMW 530d F11
Større ratt, mindre og integrert navigasjonsskjerm – det er det mest merkbare forskjellene mellom generasjonene. Odd Arild brukte ikke mange sekundene på å bli «bilvarm» i G31, for å si det sånn …

Litt stivere byggverk, fintunede foringer i både hjelperammer og hjuloppheng, siste generasjons dynamisk demping, og de smidde felgene som en siste prikk over i’en, gjør at min bil svelger ujevnhetene med en eleganse som F11’en ikke helt når opp til.

I sportsmodus gjennom de tekniske svingpassasjene langs Sognefjorden er det også en forskjell. Igjen, noe er som forventet når du går fra relativt gammel til nesten ny bil, men den presisjonen og nettheten som oppleves i min G31 har også elementer av både generasjonsskifte og aktiv styring i seg.

Men her snakker vi uansett om forskjellige grader av gode illusjonister. BMW påstod riktignok at G30-generasjonen skulle være «inntil 100 kg lettere» enn forgjengeren (i vognkortvekten på disse to skiller det 65 kg i min favør), men i praksis er dette to-tonnsbrakker.

BMW 530d xDrive
Sportsseter, av forrige generasjon. Men det fungerer jo helt fint – det ikke være komfortseter!

Den lokale kontainervekta viser 2060 kg for min bil, riktignok fulltanket, og med barneseter og kamerabag som ekstra ballast. F11’en til Odd Arild veier bare 2020 kg på samme vekt, med halv tank og uten barneseter. Det er en forskjell som jeg har problemer med å forklare …

Uansett er det nesten forbløffende hvor kjørbare disse bilene er gjennom svingene. Og den egenskapen har ikke gått ut på dato, selv ikke i en 530d fra 2011 som har rullet langt.

Oppgraderingen av sekserdieselen mellom generasjonene er også i kategorien «finpussing»: Litt mer effekt, litt mer dreiemoment, og litt lavere utslipp. I praksis oppleves disse maskinene nettopp som «to dråper diesel». Den nye er kanskje enda litt mer silkeaktig i tonen, men det kan ha like mye med støydempingen i bilen og silent-dekkene mine å gjøre, som en reell forskjell i maskinene (i alle fall om en igjen trekker fra forskjellen i kjørelengde).

BMW 530d F11
Man kjøper ikke en 530d for bare å putre til butikken. Odd Arild deltar på mange løp selv (spesielt motbakke), og siden begge døtrene satser seriøst på kappgang, blir det mye kjøring i løpet av en sesong.

Og med motoren som sterkeste kort, ble ikke «nedturen» for Odd Arild, da han satte seg tilbake i egen bil, utålelig. En sju år gammel 530d har fortsatt mye å gi.

Gå til toppen av siden

Mer fra temaet Bilmøtet:

ISDANS MED CULLINAN – FÅR ALDRI DEN SJANSEN IGJEN!

Relaterte artikler:

annonse ▼

annonser på bergeblogg.no