Å bygge en forkortet versjon av 3-serien var kanskje en vill idé fra 90-tallet. BMW lanserte den første Compact-modellen i 1993, på E36-basis, som en forløper til dagen 1-serie. Med bakaksel fra E30 var den riktig så livlig, og spesielt i 323 ti-utgave ble den omtalt som en M3 på billigsalg.

Så hvorfor ikke ta den helt ut, og faktisk sette inn en M3-motor? BMW gjorde faktisk det, som ett enkelteksemplar. De bygde en E36 Compact med S50-motor som 50-årsgave til tyske auto motor und sport. Wolfgang König skriver i utgave 13/1996: Der M Compact, soviel steht fest, ist mehr M3 als jeder andere M3. Er ist 150 Kilogramm leichter, agiler, straffer, kompromissloser.

Selv de med begrensede tyskkunnskaper snapper nok opp essensen her. Og etter å ha kjørt E46-Compacten til Steinar Kolås med S54-motor, må jeg bare stemme i: Også den er lettere, mer agil og kanskje mer kompromissløs enn den høyt lovpriste E46 M3.

At Steinar skulle bli en «Compact-mann» var i utgangpunktet litt tilfeldig. Han startet med nettopp en E36 323ti, som ble en del modifisert for å kunne kjøre på bane. Etter et uheldig møte med en curbs og påfølgende punktering ble det slutten på akkurat den bilen. Men hva skulle han gjøre med alle de gode delen han hadde investert i? Det måtte jo bli en ny Compact …

Denne Compact-utskiftningen skjer samtidig med at Steinar fullfører en doktorgrad i kybernetikk ved NTNU. Og ja, dr. Kolås liker å gå grundig til verks når han interesserer seg for noe. Spesielt bremsene blir et tema han skal komme til å pløye dypt i. Modifisering av ABS-modulen har han allerede gjort, og nå arbeider han med å utvikle et display for å overvåke viktige parametere som for eksempel temperatur på skiver.

For de som har kjørt BMW’er fra 90-tallet på bane er grunnen åpenbar: Dette var en epoke der bayerne var regelrett kipe på bremsedimensjonering, spesielt sammenlignet med et visst sportsbilmerke fra Stuttgart.

Steinar opplevde det på denne måten: Han hadde hatt 323 ti’en på verksted til klargjøring for banekjøring, og fått på «den beste» racingbremsevæska. Men så, etter noen få runder, går pedalen likevel i gulvet … – Dette måtte jeg bare lære meg og ta hånd om selv, konkluderte Steinar etter den opplevelsen.

– Det var faktisk også et problem å få tak i gode deler til E36 Compact, mye på grunn av E30-bakakselen. Men så la jeg merke til en blå E46 Compact i Tyskland. Med M3-motor …

E46 Compact er kanskje en av de mest undervurderte bilene i nyere BMW-historie. Kritiske røster kaller de runde lyktene gjerne for «delfinøyne». Mitt blikk for den har derimot mye til felles med hvordan oppfattelsen av Z3 M Coupé endret seg med tid og opplevelser.

Da den såkalte «turnschu’en» ble lansert, var jeg blant dem som syntes den var direkte stygg. Gradvis forandret synet mitt på utseendet seg, spesielt etter at jeg fikk anledning til å omgås den i levende livet. Den største forandringen kom likevel etter å ha kjørt en slik til daglig i over ett år. Etter det ble den vakker i mine øyne …

Og etter å ha kjørt E46 Compact med S54 opplever jeg et lignende skifte i innstilling: Fra å være et litt rart utskudd i BMW-familien fremstår den nå med et særpreg og en karakter som jeg virkelig verdsetter.

Men dr. Kolås går altså grundig til verks, og det har tatt tid før bilen er slik som den oppleves i dag. Bare planleggingen av prosjektet tok et par år. Så ble byggejobben bestilt hos et firma i Grenlandsområdet. De var gode på det mekaniske, og ombyggingen er både TÜV-godkjent og innskrevet i det norske vognkortet, men det elektriske anlegget har vært et litt lenger lerret å bleke:

– De hadde nok ikke god nok kompetanse på elektroniske styringssystemer, forteller Steinar. – På vei tilbake merket jeg at at ABS var inne og korrigerte svært tidlig, og at flere elektriske funksjoner enten virket feil eller ikke virket i det hele tatt. Og det var bare begynnelsen på en rekke elektroproblemer …

Siden firmaet gikk konkurs kort tid etter at bilen ble levert, måtte Steinar finne ut av problemene selv. Siden det er nettopp dette han arbeider med og har doktorgrad på, hadde han et sjeldent godt utgangspunkt til å lykkes.

Og det har han også, så til de grader. Han har for eksempel kodet ABS-modulen (MK60) for å kunne legge inn M3 CSL M-track mode. Dette er en så etterspurt spesialkompetanse at han også produserer slike moduler, eller emulatorer for salg til andre som ikke har full original E46 M3-pakke. Tilbakemeldingene fra kunder har vært svært gode.

I tillegg kjører S54-motoren på en egen map laget av Steinar. Denne er mer lineær, spesielt i Comfort, enn den litt ketchupaktige standardmapen. Likevel har han satt Sport som standard ved oppstart. Det sier nok litt om hvilken innstilling han har til bilkjøring …

I utgangspunktet er jo dette en bil som er bygget for banekjøring, med fulljusterbart KW3-understell, og egne semislics til formålet. Likevel er dette bilen Steinar bruker til og fra jobb i sommerhalvåret. (Om vinteren har han en 325 ti som hverdagstransport … Familiebil: En F31 328i, med manuelt gir.)

– Det er en spesiell følelse å ta den ut om våren, og ta den første turen. Det er jo stå stivt og annerledes, og i begynnelsen lurer jeg virkelig på: «Hva er det jeg holder på med, egentlig?». Men så, etter å ha kjørt de 15 kilometerne til jobb, med en fin svingpassasje mot slutten, da kommer jeg frem som et eneste stort smil. Da skjønner jeg …

Spesielt styrefølelsen er noe Steinar setter pris på. Her var faktisk Compact-utgaven i en særstilling, siden den har mer direkte styreutveskling enn både den vanlige E46 og E46 M3 i utgangspunktet hadde (alle E46 fikk denne styreutvekslingen etter 2003). Da bilen ble bygget ble det også bruk noen triks: Tårnlagerne montert motsatt (høyre/venstre), noe som gir mer negativ camber på forhjulene.

Hvordan dette påvirker styrefølelsen var jeg innom i mitt forsøk på dypdykk i temaet. Det var også dette blogginnlegget som gjorde at jeg kom i kontakt med Steinar: – Ut fra det du skrev, tenkte jeg: Du må jo få prøve min Compact! Jeg hadde lyst å gi deg den opplevelsen …

Slike henvendelser setter jeg stor pris på. Og nå tar jeg plass i bøttesetet, klar til å kjenne på bilen selv – i første omgang på den vanlige jobbpendleruta til Steinar.

Lyden av å fyre opp en rekkesekser i M-trim setter en helt spesiell stemning. Jeg husker det fra egen garasje i tysklandstiden, og kan nesten forstå hvorfor Steinar velger denne på jobb om sommeren bare ut fra den litt rå, metalliske raspingen på kald motor. Om du skulle ha en tung mandagsmorgen er slikt ren medisin.

Følelsen de første meterne ut fra byggefeltet er usedvanlig tight og kontant. Steinar bedyrer at jeg må gi den en del kilometer for å få den under huden, men her, på slett og fin asfalt, er jeg slett ikke så sikker. Den første godfølelsen kommer ganske umiddelbart for min del.

Men så, i 50-sona gjennom Seimsdalstunnelen, er dekket alt annet enn slett og fint. Da må jeg kjøre litt slalåm mellom de verste hullene, for hver eneste lille ujevnhet blir formidlet direkte opp i bilen. KW3-coiloverne er satt til KW’s anbefalte innstilling for E46 M3 for gate, men det er nok på den faste siden, ja. Med F80 som referanse er dette som en Sport+ innstilling.

Vi setter veien utover langs fjorden, med en av mine favorittsvingkombinasjoner i sikte: En kupert S, som er så krapp at det er mulig å kjenne litt på bilen uten å gå helt over styr med farten.

Problemet mitt er bare at når oljetemperaturen stiger, og lampene på turtelleren slukker, da kjenner jeg på den lokkende iveren etter å la den strekke ut …

Jeg var innom temaet da jeg fikk anledning til å la en moderne M3 strekke ut i saken «Let it go …», men når jeg nå lurer Compacten helt ned i 2. gir og lar S54’en gå, er det en helt annen opplevelse. Det er noe eget med selvpustende turtallmaskiner …

Utover langs fjorden tar jeg det likevel pent. Jeg bruker tiden på å få bilen litt mer under huden, og i den nevnte S-kombinasjonen bruker jeg turen utover til å børste litt støv av sporvalget fra gammelt av. Vel gjennom svingene kommer vi inn på en alt for brei og fin gulstripevei, så det er på tide å snu.

Jeg venter lenge før jeg begynner å bremse. Så trår jeg bestemt til, men merker at der er mye mer å gå på, og legger på litt til. Først når nærmest provoserer med litt styreimpuls også, inn mot busstoppen jeg skal snu på, er den modifiserte MK60-modulen inne med lynraske ABS-impulser.

Det suverene bremsebittet gir tillit. På veien tilbake tømmer jeg 2. gir. Over 4000 o/min. begynner ting å skje raskt. Fra 6000 o/min. må jeg være i girberedskap på vei ned mot S-kombinasjonen, og jeg rekker så vidt å vippe inn 3. gir før jeg må kaste meg på bremsene igjen.

Innstyringen er ubetalelig. De som måtte frykte at en sekser i snuten på en Compact ville gi ploging over forhjulene må tro om igjen. Bilen skjærer inn mot apex med en presisjon og følelse som virker helt intuitiv, selv for meg som har mindre enn en halvtime bak rattet i den.

Og med passelig støttegass har jeg bilen i min hule hånd gjennom hele svingpassasjen, og kan mate på rikelig idet svingen åpner seg. Det er ikke mindre enn en ekstatisk opplevelse: Å høre rekkesekseren hyle opp mot rødmerkingen, og kjenne at bilen roterer en halv grad ekstra, men likevel med den gode følelsen av full kontroll.

– Det smilet du hadde der var verdt hele turen for min del!, utbryter Steinar. Jeg blir litt overrasket, for jeg hadde ingen aning om at jeg satte opp et råflir mens det stod på, men der ble jeg altså tatt på fersken …

På veien tilbake skjønner jeg veldig godt hvorfor Steinar velger å bruke denne bilen til jobbpendling. For den følelsen som slår ut i full blomst ved en liten svingutskeielse, den sitter i, hele tiden, også ved helt ordinær og høyst lovlydig kjøring.

Og Steinar Kolås er nok en disiplinert mann. Han forteller om HMS-fokuset til Hydro, som også gjelder til og fra jobb, og at det er uaktuelt med «svinkjøring» på offentlig vei for hans del. Det er nok derfor han som regel er fast gjest på BMW CCN’s banetreff.

Om jeg ville klare det samme? Jeg tviler. Med en slik bil til og fra jobb måtte jeg nok ha byttet ut de ordinære multivitaminene med selvdisiplinpiller til frokost. Trolig måtte jeg ha tatt noen til lunsj også …