Jeg er nå egentlig ikke ordentlig bilinteressert, da, bare sånn passelig, begynner Bjarte nesten unnskyldende når jeg lufter min interesse for et bilmøte med han og hans plug-in X5. Listen over biler han har hatt sladrer derimot om noen annet. Saken her nok heller at Bjarte er av den litt forsiktige typen som sjelden bruker store ord om seg selv. (Nei, det er ikke slik at X5-eiere må være breiale og brautende typer!)

Bjarte er heller en mann som fikser ting uten mye «fuss». Han finner ut av problemer på en sånn måte at den som kommer til ham med det, gjerne går igjen med en følelse av «var det så enkelt, da?», men likevel uten å ha skjønt helt hva han gjorde for å få pc-en til å fungere igjen.

Det er nemlig gjennom jobben som IT-konsulent for Sogn og Fjordane Fylkeskommune jeg kjenner Bjarte. Men han har mange jern i ilden utover det. Han er musiker, blant annet i The Tubs, som hadde en aktiv karriere på 90-tallet med tre plateutgivelser, men som nå bare samles ved store anledninger. Han er også musikkprodusent, og en av gründerne bak OnCue Music Production AS.

 «Sånn passelig bilinteresse» betyr for eksempel tidlige bilår i GTi-biler, men høydepunktet er utvilsomt en Audi S6+, det første selvstendige byggverket fra Quattro GmbH (det som hos Audi tilsvarer BMWs M GmbH). Den ble bygget i 1996/97, og bare 97 sedaner og 885 avanter rullet av båndet. Det gjør at hele og fine eksemplarer i dag koster mer enn nybilprisen fra dengang.

 S6+, med internkode Q1, er rett og slett stamfaren til alle etterfølgende RS og R-modeller fra Quattro GmbH. V8-motoren på 4.2 liter leverte i pluss-trimm 326 hk, og det var mer enn heftig i en varebil midt på nittitallet. Dette var selvsagt i de dager man kunne registrere vanlige stasjonsvogner på grønne skilter. Men familiestifting og baksetebehov tvang fram en avskjed med Audien: det ville nemlig kostet 200 000 kr å montere baksetet den gang det ble aktuelt.

Da ble det heller en periode med mer ordinære familiebiler. Volvo V50 1,8 bensin og VW Touran TDi (riktignok i R-versjon) var bilene til Bjarte i den første småbarnsperioden. Men det er tydeligvis noe med det å ha smakt på spesielle og sportslige biler slik vel både jeg og Bjarte har: Da bobler iveren etter å ratte noe mer spennende fram, på ett eller annet tidspunkt …

Bjarte har tre barn som aldersmessig spenner fra tenåring til barnehagealder, så han kunne ikke ta den helt ut i retning av R8 eller i8, for å si det sånn. Hans svar på den krevende blekksprutspagaten mellom plass, komfort, sikkerhet og kjøreglede ble X5, i første omgang en 3,0d fra 2008.

Da diesel-X5’en begynte å dra på årene, var Bjarte nettopp avantgarde i sin jakt på etterfølger. Han er som nevnt en kar som finner ut av ting, selvlært i det meste, og han hadde selvsagt fått med seg både plug-in fordelene, men også motforestillingene mot disse store bilene med små batterier, før han booket prøvekjøring i Førde.

Vi er velsignet med korte avstander til det meste her i Høyanger, det skal sies. Så for Bjarte besto X5 40e den viktigste hverdagstesten: Til og fra jobb, inkludert en tur på butikken og henting i barnehagen – alt kan kjøres elektrisk. Når så også både lyd og kjørekomfort var et merkbart steg opp i forhold til den gamle diesel X5’en, var ikke valget så vanskelig: Demovogna fra Biltreff AS var i prinsippet hans mandagen etter helgelånet.

Nå, ett år og ca. 16 000 km etter, er jeg spent på hvordan plug-in har fungert i praksis. Har du vært flittig med ladekabelen, Bjarte?  – Ja, jeg lader hver dag, jeg. Både gjennom natta, og gjerne på ettermiddagen også. Så det går gjerne hele uker der bensinmotoren ikke er i gang.

Loggen fra BMW Connect viser at Bjarte har spart 589,6 liter bensin, og kjørt 4948 km elektrisk dette året. Med en literpris på ca. 16 kroner, betyr dette oppunder 9 500 kroner spart (minus de kronene strømmen koster, selvsagt) Og i rene klimagassutslipp: Bjarte har spart atmosfæren for 1368 kg CO2 i sitt første plug-in år.

Skarpsynte lesere ser nok at energiforbruket de elektriske kilometerne er relativt høyt, faktisk 1,19 liter/mil. For min del er det ingen overraskelse. Den elektriske kjøringen blir jo gjort der forbruket ellers er «worst case»: Små avstander, hyppige start og stopp, og gjerne et betydelig oppvarmingsbehov vinterstid. Under slike forhold bruker også min 320d over literen på mila, og det er en type dieselkjøring jeg misliker intenst. I mitt hode er derfor det å kunne bytte ut denne «worst case»-fossilkjøringen med ren el-kjøring selve hovedpoenget med plug-in hybrider.

Kritikken mot luksus-SUV’ene med små batteri har jo vært todelt: Enkelte påstår at eierne ikke gidder å lade. Det er definitivt feil for Bjartes del. Det andre ankepunktet er at disse bilene, som jo veier en del ekstra på grunn av el-motor, kabling og batteri, kanskje bruker vel så mye som ordinære fossilbiler på langkjøring.

– Lademuligheter ute på tur er ikke alltid så enkelt, forteller Bjarte. De fleste landepunktene er bare for rene el-biler. – Jeg hadde en hotellhelg på Fornebu, og Easypark hadde en hel rekke med elbilparkering. Og i helga var det ikke en elbil å se. Jeg ringte nå Easypark, jeg, og de bekreftet at det i prinsippet var en ren elbilparkering. «Men bare parker der du, det går nok bra», var beskjeden.

Fleksibilitet er fint. Men med den plug-in bølgen som nå skyller over Norge, er det lov til å håpe at det blir fart i utbyggingen av ladepunkter, og at de også blir tilgjengelige for hybrider.

Og ja, også Bjarte var på langtur i sommer: 4000 km i Danmark og litt i Tyskland. I Dansk feriehus med dyr strøm ble det ikke til at han dillet med ladekabel, så dette var som en praktisk syretest av plug-in på sitt verste, tenker nå jeg. Hvordan var forbruket da?

– Langtidsforbruket på denne kjøringen lå på 0,67 liter/ mil. På de rene motorveisettappene lå det vel mellom 0,75 og 0,80, og det verste jeg så var opp mot 0,83 liter/mil på kjørecomputeren.

Om du har nesa langt ned i offisielle, eventyraktige forbrukstall, synes du kanskje dette høres drøyt ut. I praksis er det faktisk alt annet enn ille: Mitt dieselforbruk på tilsvarende kjøring var 0,73 liter/mil, så dette er ikke mye mer for en betydelig større og tyngre bil. Men det er selvsagt en mer enn upresis øvelse å sammenligne min og Bjartes kjøring. Gassfoten er jo høyst individuell. Det beste bildet får vi nok fra Bjartes egne erfaringer med tilsvarende kjøring:

– V50’en var snill på bensinen den, så lenge jeg kjørte rolig. Men når jeg drog på litt nedover på europeiske motorveier brukte den faktisk literen. Og trelitersdieselen lå rundt en liter på mila i langtidsforbruk, jeg måte være veldig forsiktig for å få den ned mot 0,9 liter/mil.

Når Bjarte oppsummerer sitt første plug-in-år, er det med solid positivt fortegn: Han liker spesielt hverdagskomforten det gir å komme til oppvarmet og isfri bil hver dag. Spesielt stas er det kanskje at X5-batteriet faktisk har nok energi til også å kunne tine og varme bilen til han skal hjem fra jobb (ingen lademulighet der, foreløpig).

– Det er jo litt stilig, da, å se alle de nedsnødde bilene på pakeringsplassen, mens min står der helt snøfri og klar.

Et bilår helt uten irritasjoner er vel en utopi for de fleste. For Bjartes del er det mest en liten, men viktig detalj som har gitt problemer i hverdagen: Ladeluken er vinklet oppover når den er åpen, og kan samle en del snø. Og tappen til lukkemekanismen har en tendens til å fryse, slik at luken enten sitter fast, eller om den er åpen: ikke lar seg lukke. Et lite varmeelement der er derfor ønskelig ved neste modelloppdatering.

Faste lesere har fått med seg at jeg planlegger å gå over til plug-in ved neste bilbytte, jeg også. De praktiske erfaringer som Vigdis og Kjartan Longva har med sin 225xe, og de Bjarte har med sin X5 40e, viser at konseptet absolutt har noe for seg. Og med litt bedre batterikapasitet i den kommende 530e, stiger min iver for plug-in stadig.