ADJØ BLÅHVITBLOGG? – Bergeblogg
Hjem Om Bergeblogg Kontakt

tema på bergeblogg.no

min bil
kjørt
teknikk
bilmøtet

Jeg heter Lidvar Berge, og er tidligere biljournalist og redaktør. Nå står jeg fram som Bergeblogger. Her vil jeg dele mine personlige fortellinger om bil, i fire kategorier.

«Om Bergeblogg» inneholder historier om mitt forhold til bil og skriving:
Om å bli bilskribent
Om å takke nei, del 1
Om å takke nei, del 2

Min begrunnelse for prosjektet:
Hvorfor BMW?
Hvorfor Bergeblogg?

Et visuelt tilbakeblikk fra tiden som biljournalist finner du i
Mimrekarusellen

Bergeblogg satser på ukentlige oppdateringer. Følg meg på Facebook for å bli varslet om nye innlegg!


Personvern og cookies

© 2019 Bergeblogg

Utviklet av Finurlig

ADJØ BLÅHVITBLOGG?

Sirkushest og sagmugg, snøball som er begynt å rulle – ja, det er mange bilder som kunne ha blitt børstet støv av for å beskrive den kuvendingen jeg er i ferd med å gjøre som bilskribent.

Nå ligger det nemlig an til at jeg gjør et slags comeback som biljournalist. Den naturlige konsekvensen av det ville kanskje være å skrinlegge hele bloggen, og konsentrere seg som å skrive på «onkli».

Noen vil sikkert også hevde at jeg er diskvalifisert som motorjournalist etter et prosjekt som Blåhvitblogg. Fargepaletten har jo en klar referanse i BMW-propellen, og jeg har så godt som uten unntak bare skrevet om BMW til nå. (Unntaket var før jeg bestemte meg for å bestille 530d’en, da måtte jeg jo ha datidens referanse inne: Mercedes E-klasse).

Mercedes AMG E43
Ja, jeg har selvsagt kjørt andre biler enn BMW – også her på bloggen. For eksempel Mercedes AMG E43

Jeg gjorde et forsøk på å forklare mitt BMW-fokus i bakgrunnsstoffet jeg laget før bloggstart i desember 2016. I Hvorfor BMW skriver jeg blant annet:

«Jeg vet nok litt for godt hva jeg liker.

Jeg kommer nok til å utdype det en hel del i tiden framover, er jeg redd. Det blir en del av blåhvitblogg-prosjektet. Å utbrodere hva jeg eventuelt ikke liker ved konkurrentene er derimot ikke prioritert.»

Det siste, at jeg avsto fra å drive med direkte sammenligninger, hadde flere årsaker. Dette var et hobbyprosjekt ved siden av full jobb, og jeg hadde behov for en tydelig avgrensning. Ettmerke-fokuset var en enkel ramme å forholde seg til. Sett i ettertid har det også fungert godt i praksis.

Jaguar S-Type og Peugeot 607
Sammenligningstest fra 2005. Om jeg skal gjøre det igjen? Kanskje. Om dagens bilbladredaktører vil det, vel å merke …

Dessuten har jeg hele tiden prøvd å være tydelig på at bloggingen IKKE er biltesting. Det er etter min mening heller ikke en god sjanger til å drive forbrukerjournalistikk, for eksempel av typen: Her er fire biler. Du bør velge den fremfor den, fordi …

Jeg har i det store og hele prøvd å ligge unna du-perspektivet, og i hvert fall det generelle «man». En konklusjon av typen: «Dette er den beste bilen, den bør man velge!» blir for meg meningsløs. Den viktigste premissen mangler: Best for hvem?

En blogg, om man skal ta sjangeren på alvor, må være et personlig prosjekt. Da er det førsteperson entall som gjelder, og da prøver jeg heller ikke å svare på noen spørsmål på vegne av andre enn meg selv.

Og for å være helt ærlig: Ofte synes jeg at en tydelig subjektivitet er både enklere å forholde seg til og mer interessant enn kvasiobjektivitet. For hvem har vel ikke smakspreferanser? En motorjournalist uten en personlig bilsmak finnes ikke. Og om noen skulle klare å grave en fram, ville det trolig være fullstendig uinteressant å lese det vedkommende skriver …

Når biler skal testes, må det derfor baseres på to pilarer: Måledata, pris og tekniske data, er elementer som utgjør en udiskutabel objektiv base. Dette er selvfølgelig i en slik sammenheng. Men på toppen av dette grunnlaget må det gjøres vurderinger. Subjektive vurderinger. Da bør det ideelt sett være et testteam med forskjellige smakspreferanser i sving. Jo tydeligere dette kommer frem på trykk, jo bedre!

BMW 116i
Biltesting, det er noe helt annet enn blogg. Min tanke er at de to sjangrene kan utfylle hverandre.

Men igjen: Min personlige smak kombinert med tekniske data fra produsenten utgjør ingen biltest (kanskje nettopp derfor har jeg heller ikke hatt noen egen faktaramme på bloggen).

Når jeg har lånt biler, i hovedsak fra den lokale BMW-forhandleren Biltreff AS, har jeg heller aldri «testet» dem på noe som helst slags vis. Jeg har kjørt dem som om de skulle ha vært min egen bil, og fortalt om det. Det har vært kjernen i kategorien «Kjørt» på Blåhvitblogg.

Hvorfor har jeg gjort det? Først og fremst fordi jeg liker å orientere meg om biler som kanskje kunne være aktuelle for meg, men også fordi jeg fortsatt er guttunge nok til å gripe muligheten til å kjøre biler som M2, M3, M4 CS, M5 og i8 Roadster med begge hendene.

BMW i8 Roadster
Hvorfor kjørte jeg BMW i8 Roadster? Fordi jeg synes det er både morsomt og interessant!

I tillegg har jeg hatt en kategori som jeg har kalt «Bilmøtet». Den kunne jeg kanskje gjort mer ut av, men for min del har det handlet om å treffe mennesker med et forhold til bil, og å forstå det merket jeg kjører på langs – å bli kjent med historien. Behovet ble for min del synlig da jeg beskjemmet tok meg selv i ikke å ha kontroll på en BMW 503 da den plutselig stod bak meg på ferja .

Jeg kjenner på at det er sunt med en historisk forankring. Det gir en viss dybde utover den «nytt er alltid best»-tilnærmingen noen har.

Nei, nytt er ikke alltid best. Når det gjelder selve opplevelsen av bilkjøring, er de historiske referansene på styrefølelse, motorkarakter og manuelt gir viktige for meg, og helt vesentlig å ta med seg i møtet med en ny bilmodell.

BMW 503
BMW 503: En bil jeg ikke hadde kontroll på i starten av bloggprosjektet.

Å møte utviklingen av elektrifisering og selvkjørende biler uten denne ballasten, ville være like meningsløst som å bejuble – eller gjerne skjelle ut – samtidskunst, uten å ane noe om hva som er gjort før.

Men det overordnede spørsmålet her er jo «hvorfor blogge om bil». I «Hvorfor Blåhvitblogg», desember 2016, skrev jeg:

«I daglig drift og eie kommer man inn under huden på en bil på en helt annen måte enn i de korte biltestene jeg en gang gjorde. Det gir en helt annen mulighet til å gå i dybden, ja, det kan nesten utarte til et «min bil, minutt for minutt»-prosjekt.»

I dag vil jeg også legge til at perspektivet blir et helt annet når man står midt oppi en vurdering som involverer en hel del av egne penger, enn når man låner pressebiler gratis hos en importør.

BMW 530d xDrive G31 Packline
Egen bil: Ja, jeg kommer under huden på en bil jeg eier og bruker i hverdagen. Det blir noe helt annet enn med testbiler. De disponerte jeg maksimalt en uke.

Verdien i det jeg skriver er selvsagt opp til hver enkelt leser å vurdere. Jeg avsluttet «Hvorfor Blåhvitblogg» med dette: «Om så det bare blir broderen og et par-tre andre som leser blåhvitblogg fast, så vil dette uansett fungere som en kanal for å tømme min navle for blåhvit lo …»

Det er blitt mer enn et par-tre, ja. Vi snakker i skrivende stund om tre nuller bak det anslaget, på ukentlig basis. Ser vi på alle som har vært innom siden starten, snakker vi tett på 40 000.

Når jeg nå har gått noen runder med meg selv, og vurdert å avvikle hele prosjektet, har det viktigste argumentet mot å legge ned kanskje vært kontakten som har oppstått med dere lesere.

Jeg har fått e-post fra voksne folk som husker meg fra helt tilbake til Vi Menn-tida, og gir uttrykk for at de setter pris på at jeg skriver igjen. Det gir meg motivasjon til å fortsette.

Jeg bruker jo Facebook til å varsle om nye blogginnlegg, og kommentarene jeg får der holder en oppløftende høy kvalitet. Jeg setter for eksempel pris på litt berettiget motstand når jeg utbroderer hvor fort jeg kjører gjennom Europa på sommerferie.

BMW 530d xDrive G31
Diskutabelt tempo med små barn i baksetet? Ja, selvsagt!

Jeg setter i grunnen stor pris på kvalifiserte innspill til alle de temaene jeg tar opp.

Grunnen til at jeg skriver om noe, er jo at det opptar meg. Målet mitt er ikke å servere en belærende fasit av noe slag, men heller at mine meninger kan gi gjenklang hos andre. Når meninger møtes kan det nemlig oppstå noe interessant.

Derfor har jeg kommet til at bloggen må få leve, også når jeg gjenopptar virket som skrivende journalist.

Merkebegrensningen står derimot for fall. For å tydeliggjør dette, vil Blåhvitblogg endre navn til Bergeblogg.

Med den elektrifiseringen som kommer nå, også for min del, er det heller ingen grunn til å ha skylapper på når jeg vurderer en eventuell arvtaker til 530d’en.

Audi e-tron
Audi e-tron, som straks er klar til å slippe «kamuflasjen». I jakten på en fornuftig elektrifisering kommer jeg også til å kjøre andre merker fremover.

Jaguar E-Pace er jo allerede tilgjengelig for prøvekjøring, og Audi E-tron kommer til Førde før jul. Mercedes EQ drøyer derimot til utpå nyåret. Og BMW? Vi snakker vel 2020 før de har en helelektrifisert X3 på markedet.

I praksis betyr dette bare at kategorien «kjørt» utvides. Det blir fortsatt bare mine personlige fabuleringer som serveres i bloggform – ingen tester eller anbefalinger.

Som indikert i starten, har dette surret i bakhodet mitt en stund. Den første utenfor familien jeg luftet endringene for, var Johan Foldøy. Han er en av dem jeg er kommet i kontakt med via bloggen, og da vi tilfeldigvis ferierte samtidig i Italia i sommer, bare noen kilometer fra hverandre, benyttet vi anledningen til å møtes.

Johan Foldøy BMW M550d F11
Johan Foldøy med sin M550d på besøk hos oss i Italia, hos Agriturismo Ca’Tron.

Han er kanskje en typisk blåhvitbloggleser: Ingen merkefantast (han hadde nemlig Mercedes før F11 M550d’en han kjører nå), men heller en av de overraskende mange voksne familiefedre som legger mye mer i bilkjøring enn transport fra A til B.

Da jeg luftet denne endringen og navnebyttet for Johan, sa han:

– For min del spiller det ingen rolle, så lenge du fortsetter å skrive!

Det var et svar jeg satte stor pris på, Johan. Jeg setter faktisk så stor pris på denne og de andre tilbakemeldingene jeg har fått fra dere lesere, at det kanskje ble den viktigste brikken i vurderingen jeg har gjort om å la bloggen bestå. Så lenge leserne synes bloggen har en verdi, gir det også mening for min del å fortsette.

annonse ▼

annonser på bergeblogg.no